promus

Norsk (bokmål)

Fortellingen starter i det forfatteren, 53 år gammel, ramler ned fra en scene i Paris. Han er på scenen for å holde et foredrag om nordisk litteratur og også for å si noe om sine egne romaner. I det samme pinlige øyeblikket som han tror det er slutt på alt, ser han seg selv stå foran Bruns Musikk og Instrumenter i Bygdøy Alle. Han er tretten år gammel og beundrer en Fender Stratocaster som bare må bli hans. Romanen handler om hvordan han forsøker å skaffe penger til å kjøpe gitaren ved å jobbe som blomsterbud. Og et blomsterbud som dette kommer i kontakt med mange menneskeskjebner og rare ting på sin vei.

Saabyes cirkus

Fortellingen starter idet forfatteren, 53 år gammel, ramler ned fra en scene i Paris. Han er på scenen for å holde et foredrag om nordisk litteratur og også for å si noe om sine egne romaner. I det samme pinlige øyeblikket som han tror det er slutt på alt, ser han seg selv stå foran Bruns Musikk og Instrumenter i Bygdøy Alle. Han er tretten år gammel og beundrer en Fender Stratocaster som bare må bli hans. Romanen handler om hvordan han forsøker å skaffe penger til å kjøpe gitaren ved å jobbe som blomsterbud. Og et blomsterbud som dette kommer i kontakt med mange menneskeskjebner og rare ting på sin vei. Bok og lydbok utkommer samtidig.

Fortellingen starter i det forfatteren, 53 år gammel, ramler ned fra en scene i Paris. Han er på scenen for å holde et foredrag om nordisk litteratur og også for å si noe om sine egne romaner. I det samme pinlige øyeblikket som han tror det er slutt på alt, ser han seg selv stå foran Bruns Musikk og Instrumenter i Bygdøy Alle. Han er tretten år gammel og beundrer en Fender Stratocaster som bare må bli hans. Romanen handler om hvordan han forsøker å skaffe penger til å kjøpe gitaren ved å jobbe som blomsterbud. Og et blomsterbud som dette kommer i kontakt med mange menneskeskjebner og opplever rare ting på sin vei. Omtalen er utarbeidet av BS

Dette er en meditativ billedbok fra den arktiske delen av Nord-Norge, fra Nordland, Troms og Finnmark. Lars Saabye Christensens tekster om vind, hav, tid og stillhet, står side om side med Trym Ivar Bergsmos fotografier.

Den arktiske drømmen

Lofoten og Vesterålen. Cappelen, 1996. 123 s., ill. ISBN 82-02-15936-9 Utgangspunktet for denne boken var fotografen Trym Ivar Bergsmos mangeårige arbeid med å fotografere landskapet i Lofoten og Vesterålen. Lars Saabye Christensen har så latt seg inspirere av fotografiene og skrevet en serie dikt som understreker stemningene i bildene. Bildene beveger seg i grense- land mellom tradisjonalisme og abstraksjon, og gir et unikt inntrykk av formene og fargene i dette øyriket. Tverrformat.

Den andre siden av blått

et bilde-dikt fra Lofoten og Vesterålen

I 1906 reiser Jørgen Christensen til Hong Kong. Han er ansatt i Svitzers Bjergings Enterprise, og bergingsselskapet skal nå opprette et kontor der. Et par måneder senere reiser hans hustru Hulda etter. Hulda og Jørgen er Lars Saaby Christensens besteforeldre på farssiden. På farens dødsleie begynner han å spørre ut faren om besteforeldrenes år i Østen. Hva fikk en ung dame fra København til å legge ut på en så lang reise alene? Hvordan levde de blant kolonister og handelsfolk? Han går gjennom brev, bilder og offentlig skrifter og finner snart ut at denne gangen kan han ikke bruke skjønnlitteratur til å fylle ut det han ikke vet. Tro mot dokumentene tegner han et bilde av en tid, en familie, et par og en kvinne, men også av vår tid og kanskje av forfatteren selv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Min kinesiske farmor

Lars Saabye Christensen (f. 1953) er en populær og kritikerrost forfatter som skriver innenfor en rekke sjangere: roman, dikt, skuespill og filmmanus. Hans litterære gjennombrudd ble oppvekstromanen Beatles i 1982. Senere har han mottatt Nordisk Råds pris for romanen Halvbroren og en rekke andre utmerkelser. Forfatterheftet inneholder en artikkel av Nils-Øivind Haagensen, ca. 40 omtaler og bokanmeldelser fra norske aviser og bibliografi. Heftet erstatter et tidligere forfatterhefte om forfatteren fra 1997.

Lars Saabye Christensen

forfatterhefte

Norsk

Handlingen finner sted i Norge i 1915. Erling (17), ankommer Bastøy med sin egen agenda; å komme seg bort derfra fortest mulig. Hvor langt er han villig til å gå på bekostning av andre, for selv å slippe unna et undertrykkende og brutalt regime? Etter en tragisk hendelse, blir Erling motvillig involvert i de andre guttenes skjebner og en dag står han i spissen for et voldsomt opprør. Staten svarer med å sende et panserskip med 150 væpnede soldater til øya for å gjenopprette ro og orden. Filmen fikk terningkast 4-5 i norske aviser og har karakteren 7,6/10 i IMDb.

Kongen av Bastøy

Det er sommeren 1951. Lillian og Amund Wang får sitt første og eneste barn. En gutt. Eller er det en pike? Ute er det solformørkelse. Fuglene slutter å synge. Foreldrene nekter operasjonen som kunne gjort Adrian til et helt menneske. Leiligheten i Oscars gate blir et drivhus, der de forferdeligste blomstene gror. Her vokser den splittede Adrian opp med forstillelse, taushet, løgn og døende kjærlighet. Her lærer han sin skamløshet å kjenne. Filmen fikk terningkast 2-5.

Maskeblomstfamilien

Året er 1961. Kuppern har satt verdensrekord i Squaw Valley, Zorro rir over lerretet på kino, og en hårklipp hos barberer Tjukken koster 3 kr. Herman er 11 år og bor på Frogner med mor som står i kolonial og far som kjører heisekran. Det er barberer Tjukken som oppdager Hermans hemmelighet. Han holder på å miste håret. Det gjør Herman annerledes enn Glenn, Bjørnar og Carsten, og de erter han for det. Når også bestefar dør på julaften, er barndommens uskyld over for Herman. Men Herman er Herman og Ruby med det røde håret smiler til han - selv om han er skallet og ikke vil gå med parykk.

Herman

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

Hver morgen telte Otto klokkene som lå i vinduet til Urmaker Dante. Han skulle gjerne kjøpt dem alle sammen. Men det hadde han ikke råd til. Selv om alle klokkene tok tiden, kom Otto for seint på skolen likevel. Da stilte Urmaker Dante klokken til Otto tilbake. «Sånn, nå har du god tid igjen,» sa han. I Klokker og bananer får både forfatter og illustratør utfolde seg. Historien om Otto er full av Saabye Christensens velkjente humor og snodige observasjoner, men med blikket rettet mot yngre lesere. Holes illustrasjoner er fargerike, innholdsrike og inviterer til leting. For første gang samarbeider to av Norges store bokkunstnere om en barneroman. Og resultatet er blitt en fortelling om tid, klokker, vennskap og bananer. Og om å ta det som det kommer. Fortelling for mellomtrinnet.

Klokker og bananer

I Vrakeren møter vi Jørgen Ribe med en far som er disponent på Banan-Matthiessen. De bor på Frogner, og på loftet holder faren på å bygge en modell av slottet i en fyrstikkeske. En dag flytter det inn en ny familie i gården med en gutt, Carl, på Jørgens alder, og det utvikler seg et vennskap mellom dem. «Hva det skulle bli av Jørgen Ribe? Han ble en anerkjent forfatter, en av de fremste i sin generasjon, er det ikke helt urimelig å hevde, i hvert fall var han det en stund, og han hadde også mange lesere, som gjerne var på hans alder, og som hadde fulgt forfatterskapet trofast siden begynnelsen, nærmere bestemt 1976, da han debuterte med diktsamlingen Mellom hotellet og tiden, eller kanskje det er riktigere å si at de hadde vært trofaste siden romanen Pøbler, som utkom seks år senere, i 1982, en klassisk oppvekstroman, hverken mer eller mindre, men slitesterk og underholdende, lagt til sekstitallet i Oslo, og som markerte hans gjennombrudd, både kommersielt og litterært, i den rekkefølgen, for sant å si representerte Pøbler et sjeldent øyeblikk da publikum og kritikere var skjønt enige om at i denne romanen kan vi møtes over en halvliter og stille det klassiske spørsmålet: Hvordan i all verden kommer det til å gå med hovedpersonen? En stund var Jørgen Ribe på alles lepper, som ikke er et blivende sted for en forfatter.»

Vrakeren

De siste par årene har mange av oss jobbet mye hjemmefra, noe som har brakt med seg brå og omfattende endringer i hverdagsliv og arbeidsrutiner. Men det er én yrkesgruppe som i liten grad har latt seg affisere av denne unntakstilstanden; nemlig forfatterne. For dem er hjemmekontortilværelsen den normale, da kun et fåtall av dem lever opp til den romantiske forestillingen om den rotløse bohemen som bærer med seg sine skriveredskaper og dikter overalt. I denne boken åpner flere av våre fremste forfattere døren til sitt hjemmekontor, hvorfra de øser av sin erfaring med en arbeidssituasjon som kom brått og uventet på oss andre. Boken er redigert av Lars Saabye Christensen, og inneholder bidrag fra Vigdis Hjorth, Dag Solstad, Agnes Ravatn, Kjartan Fløgstad, Olaug Nilssen, Jan Kjærstad, Selma Lønning Aarø, Cecilie Enger og Thorvald Steen.

Hjemmekontoret

Villvin

Polaroid

Brukt

I «Pikkoloens bagasje: tre fortellinger» dykker Lars Saabye Christensen ned i tre forskjellige univers, som samtidig henger sammen gjennom forfatterens umiskjennelige stil og tematikk. «Villvin», «Polaroid» og «Brukt» kan leses hver for seg, men utgjør sammen et lavmælt triptykon, der corpus er det saabyeske selv. Her er Oslos gater og figurer i utkanten av de store hendelsene kanskje i tydeligere relieff enn noen gang.

Pikkoloens bagasje

Gordon Mo er en anonym byråkrat som har jobbet i Landbruksdepartementet i hele sitt yrkesliv. Han nærmere seg seksti, bor alene og blir knapt sett av kollegaer på jobben. Det ingen vet er at bak hans rolige ytre koker det, og med jevne mellomrom drar Gordon på hotell for å slippe dampen ut. Men da han en dag blir overrasket med kake på jobben i forbindelse med sitt 30 års jubileum, etter å ha blitt oversett i alle år, koker det over for ham. Dagen etter jobber han ikke lengre i Landbruksdepartementet. Hans reise har begynt, i første omgang til en institusjon som skal hjelpe han på beina igjen. Der møter han nattevakten Bare Meg, som skal få en betydelig rolle. Fra nå handler tilværelsen til Gordon om å oppsøke offentlige møter om samfunnsaktuelle temaer, og nå er han ikke lengre rolig og diplomatisk! “En tilfeldig nordmann" er en satire med både brodd og varme. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lars Saabye Christensen

Som forfattar

Som manusforfattar

Som opphavleg forfattar

Som redaktør

Emne knytt til Lars Saabye Christensen

Om Lars Saabye Christensen

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden

Lars Saabye Christensen

Som forfattar

Herr Knapps uforrettede saker : roman

Klokker og bananer

Vrakeren

Hjemmekontoret

Villvin

Polaroid

Brukt

Pikkoloens bagasje : tre fortellinger

En tilfeldig nordmann

Som manusforfattar

Maskeblomstfamilien

Herman

Som opphavleg forfattar

Kongen av Bastøy

Som redaktør

Hjemmekontoret

Emne knytt til Lars Saabye Christensen

Om Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen : forfatterhefte

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden