promus

Farsi

Fem kvinner som på ulike måte lever i et samfunn dominert av menn møtes i en hage utenfor Teheran. Men hva har en rik enke, en ung prostituert, to jomfruer og en skolelærer felles? Langt vekk fra familie og samfunnets krav prøver de å finne en ny start. Gjennom kvinnens historier skildrer Shahrnush Parsipur kjærlighet, undertrykkelse og frihet i 1950-årenes Iran. Omtalen er utarbeidet av BS.

Zanan-i bidūn-i mardān

Fatemeh Ekhtesari (f. 1986) er en persisk forfatter av samtidslitteratur. Både som poet og aktivist er hun en viktig stemme for mange unge kvinner, også utenfor Irans grenser. Siden 2017 har hun bodd på Lillehammer, men holder tett kontakt med leserne sine via Instagram. Diktene er personlige og samfunnskritiske, og handler om seksualitet, kjønnsroller, religion, ytrtingsfrihet og hykleri. Diktene er også preget av den smertefulle erfaringen med Irans rettssystem og fengselsvesen med påfølgende flukt.  Gjendiktningen er ved Nina Zandjani, og poeten Mehdi Mousavi har skrevet et etterord. Omtalen er utarbeidet av BS.

Zendeh namimanim

Etter mange års atskillelse gjenforenes en iransk storfamilie. Bestemor har bestemt seg for å samle sine mange barn og deres familier, og i starten er gjensynsgleden stor. Men ganske snart kommer gamle konflikter til overflaten igjen. Striden står mellom de som av ulike grunner og på ulike tidspunkt forlot Iran, og de som ble værende i hjemlandet. Gjennom historiene deres uttrykkes misunnelse, skuffelse og store misforståelser – og gjennom dette Østens syn på Vesten, og Vestens syn på Østen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ânhâ ke raftand va ânhâ ke mândand

Tysk

Andre verdenskrig raser, og den snart 19 år gamle Helena fra Polen befinner seg i Persia. Hun og søsteren Luzyna var blant en gruppe foreldreløse barn som slapp unna Stalins fangeleirer i Sibir. Nå skal noen av barna flyttes fra Persia til New Zealand for å starte et nytt liv - men bare én av søstrene får lov til å reise. Samtidig reiser James McKenzie fra New Zealand for å bli flyger i det krigsherjede Europa. Han har vervet seg mot foreldrenes vilje, med et ønske om å kjempe for frihetens idealer. Skjebnen fører etter hvert James og Helena sammen. «Et håp ved verdens ende» er en frittstående roman, men noen av personene er kjent fra Sarah Larks New Zealand-trilogi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Eine Hoffnung am Ende der Welt

Etter at faren døde har den selvstendige forretningskvinnen Arezu drevet familiens eiendomsfirma sammen med venninnen Shirin. Arezu er skilt og bor sammen med datteren Aye. Aye skriver blogg og drømmer om et liv i Frankrike. Arezu forsørger også moren, Mah-Monir, som liker å holde fine selskaper og er opptatt av status og rikdom. Arezu dras mellom morens gamle verden og datterens nye. Når den selvsikre og kunnskapsrike Zarju en dag dukker opp, våger hun på nytt å forestille seg livet med en mann. Men er det i det hele tatt plass til en mann i Arezus hektiske hverdag? Romanen er en kjærlighetshistorie fra dagens Teheran, og gir et innblikk i virkeligheten til iranske kvinner i dag. «Vi venner oss til det» er iransk-armenske Zoyâ Pirzâds andre bok på norsk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Adat mikonim

Homeiras far er døende, og hun vender derfor hjem til barndomshjemmet og det fattige nabolaget. Her trekkes hun raskt inn i en strøm av minner fra fortiden – den barnlige gleden og nysgjerrigheten, hemmeligheter og sterke vennskap, men også minner om en mannsdominert verden med utallige forbud og begrensninger. Jo dypere Homeira blir trukket inn i sine erindringer, desto nærmere kommer hun en grusom tragedie. Fariba Vafi er en av de sterkeste stemmene i iransk samtidslitteratur. Dette er hennes fjerde roman, og den første oversatt til norsk.

Raz-i dar kuchehâ

Johannes Pinneberg og hans venninne Emma Mörschel venter barn.  De gifter seg og bor i byen Ducherow. Kort tid etter blir Pinneberg sagt opp fra sin stilling. Han får ny jobb i en klesforretning i Berlin. Barnet blir født. Salgskvoten på klesforretningen må oppfylles og Pinneberg settes derfor under press. Hans Falladas roman Lille mann - hva nå? ble utgitt i 1932. Arnulf Øverland stod for oversettelsen den gangen. Dette er en ny oversettelse.

Kleiner Mann - was nun?

Shahab feirer sin tjue års dag og minnes sin barndom. Dagmammaen som passet han hadde ikke persisk som morsmål. Hun snakket til han på azeri, en tyrkisk dialekt. Forvirret av språkene omkring seg, lar Shahab være å snakke. Folk tror han er stum, og fetteren stempler han som en tulling. Historien fortelles vekselvis av Shahab og hans mor, Maryam. I siste instans er det bestemoren og hennes forståelse som gir Shahab motet til å snakke.

Pedar-e aan digari

Iran, 1960-årene. Den unge jenta Masoumeh flytter fra den religiøse byen Qom til den moderne hovedstaden Teheran. Her følger vi familien gjennom den islamske revolusjonen i slutten av 1970-årene, den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak i 1980-årene og frem til livet under dagens strengt religiøse styresett. Masoumeh treffer sin store kjærlighet på vei til skolen, men foreldrene hennes tvinger henne til å gifte seg med en mann hun aldri har møtt. Når så Masoumehs ungdomskjærlighet dukker opp mange år senere, blir hun stilt ovenfor et umulig valg: skal hun denne gangen endelig følge sitt hjerte, eller må hun nok en gang bøye seg for hensynet til familiens ære?

Nina Zandjani

Som omsetjar

Emne knytt til Nina Zandjani

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden

Nina Zandjani

Som omsetjar

Kvinner uten menn : roman

Vi overlever ikke | Zendeh namimanim = Zendeh namimanim

De som dro og de som ble igjen

Et håp ved verdens ende : roman

Vi venner oss til det : roman

Gatenes hemmelighet : roman

Lille mann - hva nå?

Den stumme gutten

Det som ventet meg

Emne knytt til Nina Zandjani

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden