I 1997 kom boka "Eirin og Anders. Om samliv og Alzheimers sykdom". Dette er fortsettelsen. Marit Nordby skildrer Anders' tid på sykehjemmet til livet ebber ut, og Eirins opplevelser av Anders' situasjon, i møte med pleiepersonale og andre som har med beboerne på sykehjemmet å gjøre. Boken, som er skrevet i en skjønnlitterær form, tydeliggjør behovet for kunnskap om aldersdemens. Marit Nordby setter fingeren på en del uverdige forhold som hun mener kunne vært avverget med mer kunnskap om og dermed andre holdninger til personer med aldersdemens. Men hun finner også lyspunktene, ved hjelp av mennesker med forståelse og innsikt.