De abstrakte formene i folkekunsten uttrykker opplevelsen av en grunnleggende orden i verden. De dreier seg om kroppen og livets overganger, om fruktbarhet og død. Ofte er de forsøk på å påkalle de gode maktene og avverge de onde. Boken avdekker overensstemmelser i opplevelsen av form mellom forhistorisk og historisk tid, mellom det skandinaviske og det slaviske området - og mellom abstraksjonen i folkekunsten og den akademiske kunsts avantgarde. Dette gir anledning til en filosofisk drøftelse av det abstrakte formspråket. Mye av gjenstandsmaterialet i boken har aldri tidligere vært publisert.
