En gammel mann skal dø, og han kjenner at noen uvanlige evner forlater ham, samtidig med livskraften. Da dødsøyeblikket inntreffer, skjer det noe - den gamle dør slett ikke likevel, men fortsetter å leve videre, prikk lik seg selv. Den merkelige hendelsen betraktes gjennom blikket til jeg-fortelleren, en tidligere narkoman som den gamle en gang tok seg av. Tidligere lesere av Erling Kittelsen vil gjenkjenne linjene som går til hans tidligere lyrikk, dramatikk, andre fabler og forfatterskapets gjennomgående dialog med eldre myter. Også denne fabelen trekker veksel på budskap om den subversive verdien i det å pantsette, gi slipp, og å miste. Omtalen er utarbeidet av BS.
