I Det dagblinde Folket gir Helge Ferstad lesaren ein unik innsikt i fortvilinga, maktesløyse og smerta ein person med bipolar sjukdom kan oppleve. Sjølvutleverande og med stor integritet, set han namn på denne smerta, og skildrar også på innsiktsfullt vis tragedien som skjer når hjelparens evne til å skjøne og respektere delar av den sjuke sin tankegang sviktar. Denne boka burde bli pensum for alle som har arbeidet sitt innan psykisk helsevern. Og dei sterke skildringane vil kunne vekke både gjenkjenning og aha-opplevingar hos mange lesarar - både dei som er råka av sjukdomen, dei som er nærperson, og dei som er hjelparar. Men Det dagblinde Folket er også eit skjønnlitterært verk, med drivande tekst, poengterte skildringar og vellukka bruk av metaforar. Alt dette på bakteppet av ei bøn om gjensidig respekt oss menneskje imellom.
