Journalist Silje Førsund kommer tett på en mindre belyst side ved norsk adopsjonshistorie gjennom sin egen mor. Fem år gammel ble moren adoptert bort i 1952. På den tiden var adopsjonsmarkedet ikke regulert. Følgene av dette var blant annet at det ikke ble gjort vurderinger om adopsjonsforeldrenes var skikket til å ha omsorg for barn. For Silje Førsunds mor ble livet i den nye familien preget av overgrep. I boken viser Førsund også til fem andre bortadoptertes historier. Deres fortellinger viser, i likhet med Førsunds mor, at det ikke er så lenge siden at samfunnet sviktet i oppgaven med å verne om de mest sårbare. Men selv om situasjonen for barn er en ganske annen i dag, stiller Silje Førsund spørsmålet om det likevel er godt nok. Omtalen er utarbeidet av BS.
