Forfatteren tegner et levende bilde av en følsom person som tidlig viste spesielle interesser for musikk. Ja, som ble febersyk av å lytte til vakker musikk av f.eks. Chopin, og som forbløffet foreldrene med alt som femåring å finne fram på pianoet og gjenspille stykker han hadde hørt. Hans sterke bånd til moren, som dør ung, kommer tydelig fram i likhet med at det tok tid før han oppnådde berømmelse, og at hans voksne musikerliv var preget av rastløs farting og få venner. I en lett, muntlig, men litt refererende språkdrakt greier forfatteren å formidle til målgruppa kunnskap om personen Tsjaikovskij, om hovedtrekkene i livet hans, men med hovedvekt på barne- og ungdomsår. Hilde Kramers vakre illustrasjoner understreker og gjenspeiler på en god måte tekstens vektlegging av komponistens følelsesliv. Bakerst i boka finner en fire sider faktaopplysninger hvor teksten til dels er vanskelig å lese p.g.a. av tekststørrelsen og bakgrunnen den er satt på. Cappelen, 1999.