Henrik er fortsatt ganske ung, men likevel i sitt livs høst. Han er alvorlig syk. Homokreft eller homsepest, kaller de det. Han reiser ut til bestefarens landsted. Med seg har han papirer, fotografier, brev og utklipp fra sitt korte, men intense liv som skuespiller. Han bestemmer seg for å kvitte seg med alle minnene. Vi tas med tilbake i tid, til Henriks seksuelle oppvåkning, årene på Teaterhøgskolen og jobben på Nationaltheatret. Hendelsene som beskrives er hentet fra tidlig i 80-årene, da hiv/aids kom til Norge. Det som står mest sentralt i fortellingen er likevel forestillinger om identitet, og hvilke roller man velger å spille i sitt eget liv.
