Femten år gamle Tove bor på landet med sin far, en misstilpass og oppfarende skiftarbeider, som på sekunder kan gjøre luften i hjemmet giftig av paranoid mistenksomhet. Der er også den hjemvendte og arbeidsløse storesøsteren. Deprimert og krevende, ligger hun inne på rommet sitt og kommanderer. Moren er det ingen som har sett noe til på flere år. Tove vil for enhver pris slippe å være hjemme. Derfor blir hverdag hennes en viljeløs vandring mellom et brutalt skolemiljø med trakassering og mobbing, spritberuste hjemmefester hos skitne og tafsete gutter og småbygatene, befolket av løse fugler og de sosialt forviste. Med et særegent intenst språk beretter Mirja Unge om ungdomslivets brutalitet. Tove har en styrke og en vilje, og midt i det svarte mørket insistere hun likevel på å gi tilværelsen strimer av lys . Omtalen er utarbeidet av BS.
