Denne boka tek opp forholdet mellom munnleg og skriftleg kommunikasjon over eit tidsrom på 5000 år, frå dei første skriftlege sivilisasjonane i Mesopotamia til den prenta skriftkulturen på 1500-talet. Finst det band mellom skriftkulturen og framveksten av moderne tankemønster og institusjonar? Forfattaren drøftar framveksten av administrasjon og byråkrati, nasjonal identitet og statsdanning, og nye tankemønster i filosofi, vitskap og litteratur i lys av skriftkulturen. Det skrivne ordet si rolle i religiøse omveltningar som investiturstriden, kjettarrørsler og reformasjonen blir også drøfta. Forfattaren tek føre seg heile det vesteuropeiske kontinentet, med avstikkarar til England og Skandinavia. Boken er skriven for studentar i historie, media og kommunikasjon, sosialantropologi, religion og nordisk.
