To søstre, Cathrine og Elisabeth, er på Utøya 22. juli 2011. De ser hverandre fra avstand etter å ha blitt informert om bomben i Regjeringskvartalet. Søstrene smiler og gir hverandre tommel opp. Så går Cathrine mot teltplassen. Da begynner skytingen. Cathrine blir skutt i armen og magen, men kommer fra det med livet i behold. Elisabeth overlever ikke. Moren Marit og resten av familien tilbringer de påfølgende dagene hos Cathrine på sykehuset. De vet ikke hvordan det har gått med Elisabeth. Først en uke senere får de dødsbudskapet. Nå har det gått seks år, men mor og datter sliter med å komme seg videre. Dette er en mors beretning om livet før og etter tragedien rammet dem, og om hvordan storsamfunnet har stilt opp. Omtalen er utarbeidet av BS.
