Jenta Dot finner en prikk som blir til en strek. Streken tar henne med til butikken, forbi de store guttene, til den farlige hunden og til andre steder som hun ikke liker. Til slutt blir det en lek, og nå trenger ikke Dot streken mer. De nokså enkle, minimalistiske figurene er uttrykksfulle og besjelingen av streken fornøyelig, men historien grenser mot det overtydelige og sitter ikke helt. Eide, 2001.
