Hun ligger i gresset med lukkede øyne. Hun rører seg ikke. Gresset er så høyt at det dekker henne. Solen er så sterk at hun ikke kan åpne øynene. Når hun åpner munnen for å snakke, kommer det bare en lav hvesing. Hun har falt ned fra en stol og kan ikke røre seg. Tid og rom løser seg opp i denne fortellingen som preges av forskyvninger og gjentakelser. «Tempelhof» er Vibeke Tandbergs andre roman.
