Fra slutten av 1960-tallet var Albania et valfartssted for unge revolusjonære fra Europa, inkludert Norge. Landet var et studieobjekt for revolusjonære drømmer, et «sosialismens fyrtårn». I denne boken forteller Rune Ottosen om sine egne reiser som politisk turist og kader i AKP(m-l) på 1970-tallet, og om nye reiser med kritisk selvrefleksjon etter kommunismens fall. Han har reist tilbake til Albania for å snakke med tidligere politiske fanger som de tilreisende på 1970-tallet aldri møtte. Ottosen har også snakket med vanlige mennesker om deres liv før, under og etter diktaturets fall i 1990. I boken spør han: Hvordan kunne tusenvis av norske revolusjonære støtte og beundre regimet til den brutale diktatoren Enver Hoxha? Omtalen er utarbeidet av BS.
