promus

Norsk (bokmål)

John Alvheim vokste opp under vanskelige kår på Øygarden, utenfor Bergen og utdannet seg innen helsevesenet med en spesialutdannelse som anestesisykepleier. Han har mange års erfaring med nødhjelpsarbeid bl.a. i Midt-Østen, Etiopia og Bangladesh og var også sykehusdirektør på Notodden før han bega seg inn i politikken. Alvheims politiske karriere startet opprinnelig i Krf, men forlot partiet da han mente "det ble for lavt under taket". Han tok siden et kraftig oppgjør med Kristelig Folkeparti og partiets fremste tillitsvalgte. Alvheim meldte seg siden inn i Fremskrittspartiet og ble valgt inn i Stortinget i 1989, hvor han nå har sittet i 16 år. Carl I. Hagen gir Alvheim mye av æren for partiets fremgang de senere år. 200 s. Ib. Forhåndsomtale. 2005.

Alvheim

Arvid Møller har skrevet historien om barnehjemsjenta Gro Elin. Hun vokste opp på 60- og 70-tallet under ytre sett velordnede former, men med en stor gjennomtrekk av personell og dermed en økende vegring mot følelsesmessig engasjement. Ungdomslivet hennes ble preget av rus og prostitusjon og en søken etter noe hun kunne fylle livet med, og en dag fant hun noe å holde seg fast i, hun fant en kristen tro.

En trassig løvetann

De mange kvinneskikkelsene Arvid Møller skiver om i denne boken har en ting til felles; kjærligheten til fjellet, og da spesielt Jotunheimen. Møller tar for seg både nålende og avdøde kvinner i Jotunheimen, to av de mest kjente er Gjendine Slålien og Jørgine Boomer, Gjendine var budeien som sang for Edvard Grieg. Komponisten ?udødliggjorde? Gjendine gjennom sin bearbeidelse av vuggesangen Gjendine lot ham høre, og som han kalte "Gjendines bådnlåt". Jørgine Boomer var fra husmannsplassen Utafor. Hun emigrerte som 15-åring til Amerika, der hun endte opp som vertinne på verdens fasjonable hotell, Walforf-Astoria i New York. Forfatteren tar også blant annet for seg de mange budeiene som var med på den strabasiøse vintersetringen i Jotunheimen, da budeier og buskap lå på setrene i høyfjellet midtvinters, i kulde og dyp snø. Boken er illustrert med fotografier i svart/hvitt.

Jotunheimens døtre

Alf Prøysen ville neppe blitt den folkekjære dikteren han ble uten påvirkningen fra mor si, Julie. Av henne lånte han replikker og historier som han brukte når han i voksen alder skrev fortellinger, viser og lørdagsstubber. Arvid Møller forteller om ei varm kvinne som godtok yngstegutten sin slik han var, forskjellig fra de andre guttene han vokste opp sammen med. For Julie Prøysen var det viktig at alle ble respektert for det de var, uansett sosiale skillelinjer. Hun var en engasjert og sterk husmannskvinne som stod opp mot urettferdighet, hun var sekretær i det lokale arbeiderkvinnelaget, forkjemper for kvinners rettigheter, en pådriver i lokalsamfunnet og en lederskikkelse for husmannskjerringene langs Præstvegen. Boken gir et innblikk i husmanssamfunnet på slutten av 1800-tallet. Noen illustrasjoner i farger og svart/hvitt.

Julie Prøysen

Alle kjente til at Anne Catrines mor var sinnssyk, og at hun ikke oppførte seg som hun skulle mot et lite barn. Anne Catrine ble mishandlet på det groveste, og det var få som gjorde noe for å stoppe moren. Selv sier Anne Catrine i boken: "For meg var ikke problemet de onde kreftene mamma slapp løs på meg, men de "gode" kreftene som snudde ryggen til. All likegyldigheten". I sine første tolv leveår ble Anne Catrine i tillegg til mishandlingen fra sin mor, også seksuelt misbrukt av sin far. Nå er den 34 år gamle tobarnsmoren tilkjent voldsoffererstatning og billighetserstatning av det offentlige for de lidelser hun ble påført. Hun er den første i Norge som har fått slik erstatning med den begrunnelse at omgivelsene, først og fremst barnevernet i landets hovedstad, ikke grep inn og sørget for at hun kom bort fra den torturen hun var utsatt for. En sterk fortelling som setter fokus på vårt felles ansvar for menneskene rundt oss og vår plikt til å gripe inn dersom vi ser at noen utsettes for overgrep.

Alene mot mamma

Norsk (nynorsk)

Brimi". Hans W. Brimi, bonde og spelemann, bygdemann og nasjonal kulturberar. I denne boka fortel han om eitrikt og spennande liv, om oppvekst og ungdomsår på den gamle slektsgarden ogpå setra på Tesse. Han fortel også om hektiske spelemannsår med formidling av folketonar til menneske i inn- og utland. Boka er illustrert med fotografi i både svart/kvitt og farger. Bak i boka er det notar til nokre avBrimi sine komposisjonar. Nyn.

Den vare tonen

Drømmenes land

Dronning Maud

Kronprinsesse Märtha

Voss herad

Bøker som liknar på “{title}”

Titlar i hugseliste

Uteståande gebyr og titlar knytt til gebyr

titlar

Gro Elin Knudsen Einang, 1961-

Alf Prøysen (forfattar), 1914-1970

Hans W. Brimi (felespelar), 1917-1998

John Alvheim (politikar), 1930-2005

Anne Cathrine Jacobsen

Maud, dronning, gemalinne til Haakon VII, konge av Noreg, 1869-1938

Märtha, kronprinsesse av Noreg, 1901-1954

Julie Prøysen, 1879-1961

Lars Vivelid (forfattar), 1903-1987

Barnemishandling

Arvid Møller

Som forfattar

Emne knytt til Arvid Møller

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden

Arvid Møller

Som forfattar

Alvheim

En trassig løvetann : fra prostitusjon til kristen tro

Jotunheimens døtre : Gjendine og hennes medsøstre i fjellheimen

Julie Prøysen : fra legdunge til mor hass Alf

Alene mot mamma : ingen stoppet overgrepene, Anne klarte seg likevel

Den vare tonen : meisterspelmannen Hans W. Brimi

Drømmenes land

Dronning Maud : et portrett

Kronprinsesse Märtha : hustru - mor - medmenneske

Emne knytt til Arvid Møller

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden