promus

Norsk (bokmål)

I selvpåført ensomhet i Paris, dit Strindberg flyttet i 1894, hvor han beskjeftiget seg med vitenskapelige eksperimenter og mystisisme, okkultisme og alkymistiske oppfinnerdrømmer, skiver han seg i dagboks form ut av naturalismen og inn i en mer jeg-fiksert ekspresjonisme som vi kjenner fra bl.a. Hamsuns "Sult". Mer ekstatisk og selvsentrert enn noen gang, drevet nesten til vanvidd av skyldfølelse, dødsangst og metafysisk hypokonderi, leter han i parisergatene etter et system i galskapen. Arne Melberg har skrevet et etterord.

Inferno

Svensk

I selvpåført ensomhet i Paris, dit Strindberg flyttet i 1894, hvor han beskjeftiget seg med vitenskapelige eksperimenter og mystisisme, okkultisme og alkymistiske oppfinnerdrømmer, skiver han seg i dagboks form ut av naturalismen og inn i en mer jeg-fiksert ekspresjonisme som vi kjenner fra bl.a. Hamsuns "Sult". Mer ekstatisk og selvsentrert enn noen gang, drevet nesten til vanvidd av skyldfølelse, dødsangst og metafysisk hypokonderi, leter han i parisergatene etter et system i galskapen. Arne Melberg har skrevet et etterord. Omtalen er utarbeidet av BS.

I "Flyktning i paradis: Scener fra syv dødssteder" blir leseren tatt med til endestasjonen i syv forfatteres liv, til stedet de døde - mer eller mindre dramatisk - mellom 1901 og 2001: Dagny Juel, August Strindberg, Edith Södergran, Franz Kafka, Stefan Zweig, Karen Blixen og Tove Jansson. De som står disse forfatterne nærmest, er deres egne litterære karakterer. De kommer fra skuespill, romaner, noveller og dikt. De eldes ikke, dør ikke. De minner om spøkelser der de våker over sin forfatters dødssted, enten de befinner seg på en balkong i Tbilisi, et nedlagt sanatorium eller i den brasilianske tropeskogen. Vi møter karakterene i nyere tid, lenge etter forfatterens død, deriblant en landsens lege, russisk flyktning og ei hufse. Når de beveger seg i forfatternes fotspor, vokser scenene fram - dødsscener og livsscener. Hvilke spor, hvilke fortellinger er igjen?

Flyktning i paradis

scener fra syv dødssteder : prosa

Når solen går ned i Tbilisi

Strindbergprotokollene

Å svømme med Edith

En landsens lege i Kafkas dødsværelse

Baronen av Rungstedlund

Harun - den ensommes øy

Strindberg

ett liv

Kva hender når eit barn blir gjenstand for ein øydeleggjande konflikt mellom mor og far? I Strindbergs intense kammerspel blir kjønna sett opp mot kvarandre i ein sviande maktkamp. Etter urpremieren omtala ein kritikar "Faderen" som «eit plutseleg dødsskrik i ei mørk haustnatt». Stykket viser ein omsynslaus kamp mellom mor og far om oppdraginga av barnet. Samtidig speglar Strindberg ei brytingstid mellom den framvoksande kvinnerørsla med sine krav om jamstilling på den eine sida og eit grunnleggjande konservativt syn på mannsrolla på den andre.

Fadren

"Frøken Julie" handler om en godseierdatter som lar seg forføre av en brutal og kynisk tjener som vil opp og fram i livet. Dramaet har ikke et overflødig ord, handlingen utfolder seg med ubønnhørlig logisk konsekvens mot katastrofen. Innspillingen er i regi av NRK Radioteatret.

Fröken Julie

The father

The dance of death I

A dream play

The ghost sonata

Miss Julie

catalogueHarvester

Dödsdansen

Voss herad

svensk forfatter, dramatiker og maler (1849–1912)

Bøker som liknar på “{title}”

Titlar i hugseliste

Uteståande gebyr og titlar knytt til gebyr

titlar

1800-talet