promus

Norsk (bokmål)

I løpet av 1800-tallet gjennomgikk Norge og Europa store politiske og samfunnsmessige endringer. Dette innebar blant annet at kvinner gikk fra å være anonyme forfattere og lavmælte lesere til å utdanne seg og ytre seg i det offentlige rom. Inspirasjonskilder var blant andre George Sand, Flora Tristan, søstrene Brontë og våre egne Camilla Collett og Gustava Kielland. Norsk Kvindesagsforening ble etablert i 1884, siden fulgte Kvindestemmeretsforeningen. Dette ble avgjørende for at norske kvinner noen år senere fikk stemmerett.

1800-tallets kvinner

Historien om enkeltkvinners liv og verk i en kulturhistorisk ramme fra 1700-tallet. Utgangspunktet for boka er Ludvig Holbergs radikale kvinnesyn i "Zille Hans Dotters Gynaicologia eller Forsvars Skrift for Qvinde-Kiønnet" fra 1722 i tillegg til andre kvinnehistoriske skrifter.

Opplysningstidens kvinner

Boken forteller om markante bergenske kvinner og deres virke, hentet fra ulike miljøer, fra middelalderen og fram til 1900. Forfatteren starter med Sankta Sunniva fra Selja på 900-tallet, og fortsetter med middelalderen, med kongsdøtre og ridderdøtre, gårdeiere, handelskoner og ølkoner. Man kan lese mer om  hekseprosessen mot Anne Pedersdotter i 1590, kjente kulturpersonligheter som Amalie Skram og Nina Grieg, og skolepioner Ulrike Pihl og medisiner Elise Dethloff rundt 1900. Tjenestejentene, som var berømte for sine kvikke replikker har også fått plass i boken. Rikt illustrert.

Bergenske kvinner

Elisabeth Aasen tar i boken for seg europeiske kvinners liv på 1600-tallet. Den kanskje mest berømte kvinnen på den tiden var dronning Christina, som abdiserte fra tronen for å konvertere til katolisismen. Christina av Sverige valgte å leve et omflakkende liv på kontinentet og er bokens gjennomgangsfigur. Gjennom henne møter vi andre bemerkelsesverdige kvinner som danske Leonora Christina, Anna Maria Schurman i Nederlandene og "La Grande Mademoiselle" i Frankrike. Trettiårskrigen og store religiøse motsetninger preget Europa, og dronning Christina var aktivt med i fredsslutningen i 1648. De skriflige kildene fra denne tiden forteller hovedsakelig om kvinnene fra de øvre lag av befolkningen, mens kunsten kan fortelle mer om dagliglivet.

Barokke damer

Om Sjur Gabriel av Amalie Skram

I vår tid har kvinner ledende posisjoner i samfunnet. De alminneliggjør de mest prestisjetunge verv ved å inneha dem selv. Dette betraktes gjerne som et 20. århundres fenomen, fordi det var få ledende kvinner i forrige århundre, bortsett fra dronninger. Denne boken omhandler dyktige damer i den vesteuropeiske kulturkrets fra vikingtid og fram til norske kvinner med stemmerett i begynnelsen av forrige århundre. Forfatteren trekker blant annet fram: Hildegaard av Bingen, Jeanne d`Arc, George Eliot og Madame Tussaud.

Driftige damer

ISBN 82-530-1830-4 I et diktermøte mellom Gunnar Staalesen og Amalie Skram fortelles det om denunge Amalie Alvers Bergen. Elisabeth Aasen påpeker likhetstrekk mellom Skrams egen slektshistorie og Hellemyrsfolket, og med store lokalhistoriske kunnskaper diskuteres plasseringen av modellen til Hellemyrsfolket, som er skrevet med en dristig bruk av dialektsuttrykk og språklige virkemidler. Forteatret hadde skuespillet Agnete stor betydning for senere oppsetninger av Skrams verker. Irene Engelstads nylesning av romanene Professor Hieronimus og På St. Jørgen er spennende bidrag ved siden av trekk fra Skrams korres- pondanse med forleggeren. Liv Glasser har laget en bibliografi over Amalie Skram. Boken er også årbok 1996 for Amalie Skram Selskapet. Utkommer 20.8.96

Elisabeth Aasen

Som forfattar

Som redaktør

Emne knytt til Elisabeth Aasen

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden

Elisabeth Aasen

Som forfattar

1800-tallets kvinner : på vei til stemmerett

Opplysningstidens kvinner : "lad dem studere, lad dem regiere"

Bergenske kvinner : fra Sankta Sunniva til Karine korgekone

Barokke damer : dronning Christinas europeiske reise

Om Sjur Gabriel av Amalie Skram

Driftige damer : lærde og ledende kvinner gjennom tidene

Som redaktør

Amalie : "Silkestrilen sin datter"

Emne knytt til Elisabeth Aasen

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden