promus

I 1927 vedtok Stortinget et knippe lover som endret spillereglene i arbeidslivet, og som gjorde rettsapparatet til et redskap for den ene samfunnsklassen i kampen mot den andre. Dermed fravek lovgiveren det klassiske rettsstatsidealet om likhet for loven og rettens autonomi. Den nye lovgivningen ble kalt tukthuslovene. Aksjonen mot lovene i 1928 var norgeshistoriens største sivile ulydighetsaksjon. Den fremkalte en lovløshet som ikke er overgått verken før eller siden. Aksjonen samlet stortingsrepresentanter, kommunepolitikere, lærere, forfattere, kunstnere, arbeidere og funksjonærer. Noen var respekterte samfunnsborgere, de fleste helt alminnelige, lovlydige folk. Politiet raidet avisredaksjoner, fengslet redaktører og bøtela hundrevis av personer. Graver forteller historien om tukthuslovene, hvordan de ble til, hvordan de ble mottatt og møtte motstand, og hvordan de ble nedkjempet. Lovene og striden om dem truet selve rettsstaten, og det kom beskyldninger om at domstolene var politiserte. Graver ser en parallell i dagens politisering av rettsapparatet, både i land der populistiske krefter søker kontroll over domstolene, og her hjemme hvor et høyere konfliktnivå, som rundt klimakrisen og pandemien, utfordrer rettsstaten.

Tukthuslovene

Norsk (bokmål)

Da koronapandemien traff Norge vinteren 2020 ble den norske rettsstaten satt på prøve. Professor Hans Petter Graver har i lang tid studert hvilken rolle domstolene spilte under autoritære regimer i Europa i det 20. århundre. Med bakgrunn i denne forskningen og teorien om unntakstilstand ser Graver på samspillet mellom regjerningen, Stortinget og domstolene under utfordringene med håndteringen av trygdeskandalen i NAV og covid-19-pandemien. Boken analyserer tiltakene og unntaksfullmaktene som ble gitt regjeringen gjennom korona- og smittevernloven. Omtalen er utarbeidet av BS.

Pandemi og unntakstilstand

23. desember, 1940: samtlige høyesterettsdommere fratrer sin stilling i protest mot Reichskommisaren og NS-justisminster Riisnæs. 4. januar var retten satt på nytt, med nye dommere utnevnt av Riisnæs. Denne nye Høyesterett ble lenge ansett som en illegitim, politisk instans - en kommisær for okkupasjonsmaktens interesser i aktuelle, juridiske spørsmål. Denne boken undersøker hvordan Høyesterett opererte i krigsårene, og stiller spørsmål ved ettermælet til denne perioden i Høyesteretts historie. Hans Petter Graver har gjennomgått sakstall, rettsdokumenter og avgjørelser fra perioden. På bakgrunn av dette mener han at okkupasjonstidens Høyesterett bærer større preg av kontinuitet enn unntakstilstand: befolkningen fortsatte å føre sakene sine for Høyesterett, Riisnæs var ikke ute etter servile støttespillere da han rekrutterte dommere, og dommernes fokus lå på jussen fremfor politikken selv om nesten alle var NS-medlemmer, hevder Graver. Omtalen er utarbeidet av BS.

Okkupasjonstidens Høyesterett

De siste årene har vært preget av at demokratiet er under press i en rekke land. Det Norske Videnskaps-Akademi har invitert forskere og eksperter til å belyse demokratiets utfordringer. Hvilke trusler står demokratiet ovenfor i dag? Hva er politikernes rolle? Hvordan påvirkes demokratiet av populisme, økonomisk ulikhet og digitalisering? Hvordan kan en få gjennomslag for upopulære klimatiltak i et demokrati? Hvordan kan man samarbeide om forskning med udemokratiske land? Hva er tilstanden for det norske demokratiet, og hva er situasjonen i EU og i USA? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i denne boken, som samler innlegg fra foredragsserien Demokratiets forutsetninger, utfordringer og konsekvenser.

Hans Petter Graver

Som forfattar

Som redaktør

Emne knytt til Hans Petter Graver

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden

Hans Petter Graver

Som forfattar

Tukthuslovene : sivil ulydighet og trusselen mot rettsstaten

Pandemi og unntakstilstand : hva covid-19 sier om den norske rettstaten

Okkupasjonstidens Høyesterett

Som redaktør

Hvor går demokratiet?

Emne knytt til Hans Petter Graver

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden