promus

Norsk (bokmål)

Best bevart er et familieportrett i tre generasjoner. Som begynner i januar, 1945, da jegets mor, og fortellingens midtre ledd, blir født på vei til sykehuset og fraktet, nybåren, på hesteryggen, med bestefaren som rytter, resten av veien. Det er også en sykdomshistorie. For denne mammaen, som gjør en så dramatisk entre til verden, blir også rammet av polio. Hun trenger skinner på beinet som barn. Hun trenger stokk og krykker hele livet. Hun trenger datterens hånd i ryggen når de skal bestige en høyde. «Hvorfor går mora di med stokk?» spør en venninne av jeget henne da de ennå er små. Spørsmålet forundrer: Er det noe å lure på? Mamma går jo alltid med stokk. Det er bare sånn det er. Moren blir ikke mindre i barnets øyne av den grunn. Og sånn blir Best bevart en roman om stor utsatthet og stor styrke. Alle begynner, alle fortsetter og alle slutter. Det vet vi. Det er bare sånn det er. Men hvordan tar vi best vare? På oss selv og hverandre?

Best bevart

Hva har vi rett til å kreve av livet? Lykke? Trygghet? Tilstedeværelse? Anne er på et sted i livet hvor det som en gang var svar, begynner å bli spørsmål igjen. Er det virkelig her du vil være? Og sånn du vil ha det? Bare surrer hun eller er det noe som er fundamentalt galt? Og hva skal hun i så fall gjøre med det? Forandre én ting, forandre alt? «Eller skal jeg bare lene meg tilbake? Lytte til Nietzsche og elske min skjebne, uansett hva som skjer eller har skjedd. Se på alt som inntrer i livet, glede, smerte, tap og sorg, som nødvendig. Ikke ønske meg noe annet, verken i fortiden eller fremtiden eller for all evighet. Ikke bare tåle det nødvendige, men elske det.»

Hvor jeg ble av

Dette er en novellesamling om kvinner og menn, unge og voksne, lykkelige og ulykkelige, blakke og rike. Trondheimsveien i Oslo ligger som en rød tråd gjennom historiene og holder dem sammen. Silje Bergum Kinsten debuterte i 2018 med romanen «Jeg vet ikke helt hva det er». Omtalen er utarbeidet av BS.

Trondheimsveien

Dette er Silje Bergum Kinstens debutroman. Romanens jeg-forteller oppdager at hun lider av noe som gjør at kroppen ikke samarbeider, ikke orker. Hun vet ikke helt hva det er. Det kan være midlertidig, det kan hjelpe å legge seg ned og håpe at det går over. Men hva om det ikke blir bedre neste dag? Vil det vare? Og hvordan skal hun i så fall finne tilbake til noe som ligner det gamle livet sitt? Omtalen er utarbeidet av BS.

Silje Bergum Kinsten

Som forfattar

Emne knytt til Silje Bergum Kinsten

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Om biblioteket

Nettstaden